Merce-prinsen!

Jeg kan kalle meg selv en bilinteressert odelsjente, dog uten å være harry (håper jeg)!
For meg er det en frihet å kjøre bil, og jeg kunne gjerne kjørt uten mål og mening. Det er noe jeg likevel ikke tillater meg selv, da vi i disse trange tider må tenke på miljøutfordringene vi står overfor.

Det er litt usikkert om det er pappa, som eks-rallysjåfør og nåværende kjørelærer, som har påvirket denne interessen, men takke deg kan jeg likevel. Du har lært meg alt jeg kan om bilkjøring, sosial atferd i trafikken og ikke minst selvinnsikt. Du har gitt meg en interesse for eco-driving, og jeg kjenner meg stolt når jeg bruker mindre per mil enn deg, noe som tilhører sjeldenheten. Du har gjort meg til en ansvarlig sjåfør, lært meg viktigheten av å bruke blinklys både inn og ut av rundkjøringen, og hvor tidlig man kan skru over på fjernlys ved møtende biler i mørkets stund, selv uten å blende deres blå øyne. Du har lært meg å være en rolig sjåfør med god avstand til bilene rundt, som skjæra på tunet. Jeg kan takke deg for at jeg har blitt en stolt sjåfør i trafikken!

Og endelig er ventetiden over… Jeg kan med stor glede ønske velkommen til min nye firbente venn. Dog uten poter, men med stive gummihjul og skinnende hvit pels. Prinsen er en fryd for øyet og vekker iallfall min oppmerksomhet. Vi skal nok sammen klare noen mil på veien!

Jeg gleder meg til mange behagelige kjøreturer med deg i fremtiden.
Du vil være en bedre venn enn både tog og buss. Pendletiden er over for lengst…

BERT BERT!

Sommer på jorda

Det er sommertid og fellesferien er snart ved veis ende. Det snakkes mye om det berømte været. Det er klart at det kan virke litt kjedelig med 15 grader i vannet og stiv kuling, men det er da ikke uten grunn vi har grønt gress og en lang jordbærsesong. Det kan til tider være frustrerende å ligge med pleddet over seg når man gjør et tappert forsøk på å brune kroppen. Det viser seg også vanskelig å planlegge dagen der været har innvirkning på aktiviteten.

Til tross for dette må vi ikke glemme den nydelige sommeren vi hadde i fjor! Det er lett å bli bortskjemt med slike temperaturer, og jeg kan vel også huske at vi klaget på været da også. Det var om mulig noe for varmt. Jeg forstår godt at værguden ikke har det beste ryktet på seg, men dog heller ingen enkel oppgave foran seg. Glem ei ordtaket; det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!

Skal hunder og katter ha samme været som oss? Eller skal vi ha været for oss selv?
Dra lua godt ned folkens, så dere ikke fryser på Sunndalsøra…

Fortsatt god sammer fra odelsjenta!

Ebbe koser seg med sommer i Norge!

Rømmegrøt kan nytes når det både er varmt og kaldt i luften. Hjemmelaget – og smaker fortreffelig på Madame Tveten!

Drammen by er nydelig! Spesielt når solen skinner…

Det er min dag i dag…

Det er vanlig i Norge å feire eller markere datoen man ble født på. Vi feirer altså at vi blir ett år eldre, mens vi resten av året klager på at livet går så altfor fort og at vi begynner å bli gamle. Et godt eksempel på dette er pappa som feirer sin 36-års dag en gang i året. Det er altså ikke tvil om at det er skummelt å bli voksen, men fødselsdagen vår feirer vi med Champagne og glede. Og det bør vi fortsette med, for det er tross alt de som feirer flest fødselsdager som blir eldst!

I dag er det odelsjenta sin bursdag. Jeg deler den med mange andre, men i mine øyne er det min bursdag og bare min. Hvem vil vel være foruten kaffe, kake, lys og blomster på sengen på selveste fødselsdagen sin? Hvem kan man forvente denne oppvartningen av når man er ene og synger solo? Jeg kan nok lære valpen mye, men her går det kanskje en grense. Det er nok best å sette over kaffen selv… Jeg får si som Odd Børretzen; «det er ingen spesielt stor dag for meg. Det er jo noe som skjer de fleste omtrent en gang i året».

Gratulerer så mye med dagen, Martis!
Nå begynner du jammen å bli gammel…

Dette begynner å bli noen år siden…

Vi skal nyte dagen, sammen…

 

 

 

Forførende forhandlinger

Å kjøpe bil er en dyr invistering. Et godt tilbud tas gjerne imot og det er klart det er lov å forhandle. Pappa og jeg var nettopp på en liten rundtur hvor vi besøkte de mest interessante bilbutikkenen i Drammensområde. Intensjonen var ikke nødvendigvis å handle der og da. Vi hadde god tid og is i magen, men det var noen av bilene som fort skilte seg ut med odeljentas smak. De var nødvendigvis kanskje ikke av de rimeligste på markedet heller…

Dere som har handlet bil før vet at det bare i sjeldne tilfeller arbeider selgere som er av det sterke kjønn, nemlig damer. Det man oftest finner bak stilrene pulter i slike forretninger er stivpyntede menn med blaser og klikk-klakk-sko. Det er noe med å høre lyden av sko mot parkett blant glitrende nyheter som skriker «kom og ta meg». Det var en travel lørdag. Pappa og jeg tittet og tittet. Han fant fort ut at jeg ble tiltrukket av disse klikk-klakk-skoene. Jeg var heller ikke langt borte ved å raskt skjønne at det var noen lange øyne disse selgerene fikk da det kom inn en ung dame med en pappa som de tilsynelatende trodde skulle gifte henne bort.

Uten å avsløre for mye viste det seg å være et smart trekk. Den ene selgeren måtte spørre to ganger da han fikk nei på spørsmålen han hadde om sivilstatus. Jeg har ikke tenkt så nøye over hvorfor han spurte om det, men da han sa han kunne knipse et bilde av meg på panseret av bilen da forstod jeg at dette ikke var noen vanlig prosedyre. Jeg rødmet nok ikke, men han kunne spart seg. Deretter kom tilbudet han var svært stolt av. Og tilbudet var slettes ikke verst!

Et lite tips til dere mannfolk der ute som er på nybiljakt; send kona, samboeren eller elskerinnen inn i bilbutikken. Kle henne gjerne opp med skinninteriør og myke linjer, foruten å nevne klikk-klakk-sko. Gode tilbud vil hagle inn. Skal dere ha barnehageplass derimot, bør du nok ta turen selv…

Kjør rent med stil…

 

På jakt etter Northug

Den årlige skisprinten i Drammen sentrum er en folkefest, spesielt for innbyggerne i byen. Etter mange dager med forberedelser var det endelig klart for celebert besøk. Løypene på Bragernes Torg glitret i solen, og Petter Northug glitret i sporet. Han hadde til og med fått med seg sine kjære brødre, som før start sa de ville gi sin bror kamp under sprinten. Speakeren var i toppform, og la ikke skjul på at han heiet litt ekstra på den unge og lovende Marit Bjørgen. «Du skal ikke se bort i fra at hun vinner hele dritten,» sa han beskjedent. Vi gledet oss og jakten på Northug var i gang!

«Hvis Northug kommer, da kommer jeg,» sa min søster da vi diskuterte om vi skulle forville oss i Drammens gater under skisprinten, på jakt etter drømmemannen (til Siri). I følge hun selv er han både heit og sexy, ja mannen kan til og med snakke for seg. Når Siri og hunden Maestro følger han på tv, omtaler hun han bare som pappa. «Se Maestro, der er pappa på tv,» sier hun med et glimt i øyet. Maestro logrer og Siri sikler. For henne er han ikke pappa, men en real mann. En drømmemann. Hun blir både rødmende og fnisete når hun ser han, ja det virker til og med som om hun drømmer seg bort i trønderens selskap.

Det var folksomt i byen en onsdag formiddag. Med øynene åpne og jaktinnstinktet på topp fikk bikkja los og fulgte spor, og vi fulgte etter med agn og åte for å fange han, samme på hvilken måte. Til ære for denne mannen har jeg diktet en kort sang inspirert av helten Øystein Sunde og vårens jaktsesong…

Melodi: Hvor tar sokka mine veien
Petter Northug står der og venter,
og venter på å komme av sted.
Så tar han et byks i en liten jafs,
og han Northug ser vi aldri mer.
Han er en luring i sporet,
trekker aldri et lass uten gull,
og sammenliknet med elgejakt
blir Northug-jakt bare tull.

Ref.
For hvor tar Northug veien når de slipper han fri?
Det ville nok vært best om han var i hi.
Det er vanskelig å si, men han er nok bak ei li,
når sprinten er ferdig da har vi han på gli.

Etter flere heat forstod vi fort at det ikke var godt nok å være gratis tilskuer om vi skulle klare å komme ett skritt nærmere drømmemannen til Siri. Vi kunne kjenne svettelukten hans i det han suste forbi oss. Han var jo så nær, likevel så langt unna. Forvirret og fortvilet bestemte vi oss for at det neste år blir VIP-billetter og etterfest. En fest er vel det trønderen liker best… Gi han et glass eller to under bordet, så skal du få se hva han skjuler under skidressfôret!

Heia Northug – vi sees!

Med skinnjakke og hund med los er vi klare for «elgjakt» (les: Northugjakt)

Det var en vakker vårdag på Bragernes Torg.

Folkefest i Drammen!

Ikke vet jeg hvem som var mest spent på dagens fangst…

«Gratishaugen»

Dette var dessverre det nærmeste vi kom byttet. Bedre lykke neste gang!

 

 

 

 

 

 

Blod er tykkere enn vann

Blod er tykkere enn vann, og sterkere enn en tann, men på ingen måte bedre enn en mann…

Å gi blod er egentlig en ganske hyggelig opplevelse. For dere som ikke har gjort det før er det kanskje fort gjort å sammenlikne det med å ta blodprøve, og det er kanskje i det skumleste laget. Jeg tror vi som gir blod ofte har et annerledes syn på saken. Å gi blod er nemlig ikke så skummelt. Man blir møtt av hyggelig pleiere i det man kommer inn døren til blodbanken. Deretter må man fylle ut et skjema som gir svar på din seksuelle aktivitet, ja kanskje til og med din seksuelle legning. Dette etterfølges av et stikk i fingeren, før man er klarert til å sette seg i giverstolen. Her blir man sittende i minst 15 minutter. Man får servert saft, kjeks og brus om man ønsker, ja det er nesten som å være på café. I tillegg kan man slå av en hyggelig prat med pleieren. Min pleier og jeg var i det spøkefulle hjørnet i dag, og da jeg kommenterte at blodet mitt var veldig mørkt sa han: «Det er ikke rart for ei bondejente som deg. Vi som holder til her i byen, vi har blått blod. Blodet ditt har farge som en dronning». Og da var vi i gang. Jeg kommenterte i midlertid at han ikke er den flinkeste til å stikke i armen min, da det faktisk var litt ubehagelig denne gangen. Han beklaget så meget og la skylden på den kraftige vinden på utsiden av sykehuset. Jeg godtok unnskyldningen og så var vi plutselig på talefot igjen. Seansen ble avsluttet med oppsett av ny time og en gave fra Hadeland. Jeg begynner å få mange av de flotte vinglassene i skapet mitt.

Å gi blod er viktig. Som blodgiver kan man bidra til å redde liv. Som menneske er det noe av det enkleste og flotteste man kan bidra med… Gi blod!

Det er ikke så verst å kunne ligge med bena høyt og slappe av, samtidig som man får servering.

Brutalt? Nålen er ikke sååååå stor som den ser, sa pleieren..

Katzenjammer

På lørdag var odelsjenta og hennes søster på Katzenjammer konsert på Union Scene. Det var to timer med realt trøkk. Det ble stein, saks, papir. Det ble burn, burn, burn. Det ble en bar i Amsterdam og Lady Grey. Med over 800 solgte billetter var det liv og røre på scenen i Drammen. Det var kø i baren og fuktig inneklima. Flere generasjoner var representert. Konserten ble en opplevelse vi sent vil glemme.

Bandet består av fire jenter fra Oslo som tilsammen spiller 16 instrumenter. Ryktene sier at deres mål er å spille instrumenter de ikke har spilt før. Det var ikke tvil om at disse energiske jentene er scenevant og hadde et mål for kvelden; å tilfredsstille de fremmøtte. Vi smilte da de entret scenen. Vi måpet da de sang solo. Vi ble revet med av deres energi. Vi ble mektig imponert av deres instrumentale ferdigheter. Fremdeles kribler det når vi tenker på deres opptreden.

Vi kommer definitivt til å dra på flere konserter for å både se, høre og nyte dette bandet…

Bandet i sving – girls who can sing!

 

Søstrene sisters!

Trekkspill, gitar, trommer, piano, fløyte, trompet og ukulele var noen av instrumentene vi fikk høre.

 

Studiering = skravletid!

Definisjonen av studiering er en gruppe personer som ønsker å studere et bestemt emne i fellesskap. Vår definisjon på studiering er et godt knippe kjerringer som vil skravle i munnen på hverandre. Og tro meg, skravling blir det fra første stund. Vi er fire jenter som har vært klassevenninner på allmennfaglig påbygging. Vi er alle fra Drammensområde, men det er kun jeg som er odelsjente. For noen år siden bestemte vi oss for å møtes regelmessig, henholdsvis en gang i måneden. Det er en fin måte å treffe gode venniner på i en ellers så travel hverdag.

Ringen går på rundgang, og i kveld er det min tur. Vi lager mat og serverer noe søtt til kaffen. På menyen i dag står ost og kjeks. Til dessert blir det servert oreokake etter inspirasjon fra min matflinke tante, som serverte dette i sin bursdag på lørdag. Jeg er glad i å lage mat, og jeg syns det er veldig hyggelig å stelle i stand for gjester. Leiligheten er nyvasket, bordet er dekket og lysene er tent. Gjestene kan straks komme inn døren…

Kenwood fikk jeg til jul, og den er flittig i bruk!

Oreokake… Nam!

Lysene er tent. Stuen er stemningfull…

Ostefatet er klart. Hjemmelaget aprikoslake med vanilje.

Her skal vi kose oss de neste timene. God kveld!

Pendler`n

Det er en av hverdagens ting som interesserer ei odelsjente. Jeg tenker ikke på pendling i seg selv, men på bukerne av kollektivtransport. Jeg har vært pendler med tog fra Drammen til Oslo i totalt fem år i forbindelse med utdannelse og senere arbeidsplass.  Da jeg pendlet gjorde jeg meg noen erfaringer om mine medpassasjerer. Det skal nevnes at det er noen negative sider med togpendling, men også mange positive. Man kan sove, spise, lese, jobbe, surfe, gå på do eller rett og slett bare beundre alle menneskene ombord. Er man i det lystige lag kan man til og med slå av en prat med sidemannen, selv om det kan oppleves noe ulovlig.

En negativ opplevelse jeg erfarte på reisene mellom Drammen og Oslo, var menneskers arroganse og prippenhet. På de fleste tog er det trippelseter og dobbeltseter. Får du plass på et dobbeltsete er det greit, men må du sitte på et trippelsete byr det på noen utfordringer. Ingen vil sitte i midten! Når noen er lei av å stå og finner det for godt til å spørre «er det ledig sete her?». Ja, da reiser den ytterste seg opp og trer ut i midtgangen. Der blir han stående og lage kø til personen får satt seg. I tillegg ser han noe oppgitt ut. Har vi mennesker en klaustrofobisk angst overfor andre mennesker? Eller er det andres lukter som er skremmende? Vi bruker jo en del tid av livet vårt på å finne «den rette», og han eller hun kan kanskje befinne seg på toget. Men er det rett å vike fra den rette? Eller er det dette som kalles avstandsforelskelse?

En annen tragedie med å være togpendler er «førstemann inn – prinsippet». Det er svært uheldig at de som vil ut, møter de som vil inn i døra. Spesielt når det er lange køer. Det kan hende du må gå av på Lier Stasjon, selv om du bor i Asker. For han som jobber i Asker, han skal hjem til kone og barn i Drammen. Dette er mennesker som tar tog daglig. Dette er mennesker som hyppig møtes i døren, men som aldri hilser. Det kan godt være at de ikke har lagt merke til hverandre engang, men på og av toget skal de. Koste hva det koste vil!

Buss for tog. Hipp hurra! Signalproblemer i tunnelen mellom Asker og Drammen. Kan det bli bedre. Det eneste du tenker på er at du vil hjem, og det fortest mulig. Plutselig blir du bedt om å gå av toget for å ta buss videre. Du kan selv se for deg nærmere 600 mennesker skal av et tog og inn på to ventende busser. Kaos! Det byr på en del ventetid. Og ventetiden er lang…

Jeg sier som så mange har sagt før meg; bønder i by`n!
Det er da ikke sånn på landet…

Perrongen i Asker i rushtid med signalproblemer. En typisk utfordring for Jernbaneverket og en kjedelig situasjon for NSB.

En vakker sommermorgen på Drammen Stasjon.

Buss for tog. Omlag 600 håpefulle mennesker søker en ledig buss…

Jenta bak bloggen

Hei du, jeg heter Martelene, men jeg lyder gjerne «Martis». For tiden bor jeg i hjertet av Drammen og er 27 år. Jeg er samvittighetsfull, positiv og effektiv. Livet mitt består av en god dose humor, og humor er viktig! Jeg er utdannet hudterapeut og og tok senere Bachelor i Hotell – og Ledelse. Etter endt utdannelse har jeg jobbet i Oslo på et av Norges største hotell.

Jeg er så heldig å være odelsjente, som er en gave i seg selv. Selv om jeg er odelsjente er jeg på mange måter ei helt «vanlig» jente, til tross for at jeg ble født med en rett. En rett til å overta mine foreldres hjemsted. Nå jobber jeg sammen med familien min i deres hjem, hjemstedet mitt og kanskje mitt fremtidige hjem?

I min oppvekst har jeg tenkt mye på dette med å være odelsjente, og jeg har gjort meg en del refleksjoner. Gjennom bloggingen vil jeg ta frem noen av disse tankene. Jeg vil være kritisk, men mest av alt være realistisk og ærlig overfor min tittel. Jeg vil også involvere deg i en odelsjentes hverdag. Jeg jobber, trener, spiser og er sosial, nemlig en hverdag som tilsynelatende bør være ganske lik din…

God lesing!

Odelsjenta i verdens mest omtalte by, New York. Borte bra, hjemme best!